-- annonse --
Spillerutvikling
PÅ BESØK: Artikkelforfatter Morten Kampevold sammen med Dragan Mladenovic (Akademidirektør Røde Stjerne, til venstre) samt min kontakt og tolk i Beograd Dragan Stevovic (Ex Røde Stjerne, samt klubber i Sverige, Hellas og USA). Foto: PRIVAT
Gjest
Av Morten Kampevold

Med krigen ble den tidligere føderasjonen splittet opp i flere stater, økonomien ble dårligere og fotballen ble således satt noen år tilbake.
  Likevel har disse «nye» små statene hevdet seg godt internasjonalt. Klubber som Dinamo Zagreb, Røde Stjerne og Partizan Beograd har nok sett bedre dager men er jevnt ute i Europa og konkurrerer. Også landslagene har tatt for seg. Spesielt Kroatia men også Slovenia, Bosnia og også Serbia leverer gode prestasjoner.
  På anbefaling dro jeg til sistnevnte land. Serbia er en av toppeksportørene av spillere til de fem største ligaene i Europa. Og med sine 8 millioner innbyggere er det imponerende at de matcher land som Brasil og Argentina.
   For å se på tilnærmingen til spillerutvikling og hvordan de jobber med basisen til de yngste spillerne.

Kultur

Artisteri har stått i sentrum av fotballkulturen. Man går på fotballkamp for bli underholdt av tekniske gode spillere. Således vil nok Spanias spillestil foretrekkes foran Mourinhos. Som min kontakt Dragan Stevovic sier:
  – På kort sikt kan man oppnå resultater med god defensiv organisering og lavt press. Men det er ikke spesielt utviklende. Det er spillernes offensive ferdigheter og uforutsigbarhet som vinner kampene og som folk husker.
  Serberne har også mange naboer og har således lett tilgang til inspirasjon utenfra. Det være seg å lære taktikk fra italienerne eller å utveksle erfaringer med naboen i øst, Romania. Å fly distansen Beograd-Bucuresti tar for eksempel ikke mer enn en halvtime.

Klubbesøk

Jeg var innom toppklubbene Røde Stjerne og Partizan Beograd. I tillegg fikk jeg innpass i Brodarac på nivå tre. Også det en hovedstadsklubb.
  Røde Stjerne er en toppklubb med en rik historie. De har blant annet vunnet Champions League (serievinnercupen) og har mange andre minneverdige øyeblikk fra historien. Jeg var så heldig at jeg fikk møte spillere og trenere som hadde tung internasjonal erfaring fra 60 og 70 tallet. Jeg møtte blant annet spillere som hadde vært med å slå Liverpool i UEFA-cupen i sesongen 1972/73 eller turnert i Sør-Amerika.
  Å besøke fotballmuseet deres var en reise i deres rike historie. Det hører med til min historie at jeg ble ønsket velkommen med en stram dram da jeg ankom anlegget «Stadion Rajko Mitic».
  Også deres arvefiende Partizan er en tradisjonsrik klubb, men ikke like merittert. De sorte og hvite har dog et suverent rykte som spillerutviklingsklubb og fasilitetene er det i hvert fall ikke noe å si på. Et moderne og stort anlegg i bydelen «Nye Beograd» gjør at rammebetingelsene er meget gode. Jeg ble fortalt at Partizan hadde opptil 80% egenproduserte i sin A-stall. Det hører med til historien at det er 200 meter mellom klubbenes hjemmebaner.
  Det var således en kontrast å besøke nivå 3 klubben Brodarac. Med mangel på baner og virkelig slitte fasiliteter skulle man tro at dette var en klubb som ikke kunne konkurrere med de store. Men de vant faktisk den nasjonale juniorligaen i fjor og ypper seg til stadighet mot eliten. De har vært kloke og systematiske i sitt spillerutviklingsarbeid og fått godt betalt for det.

Akademiene får større betydning

Serbia4KULTUR: Fotballkultur - utenfor stadion Partizani. Foto: MORTEN KAMPEVOLDAlle har en grunnleggende filosofi om å gi spillerne en god fotballutdanning samt å oppdra dem til å bli gode mennesker. Og å produsere spillere til sine A-lag er selvsagt livsviktig både økonomisk og for egen identitet.
  Men slik verden er blitt selges det nå også spillere direkte fra akademiene. Og dette er blitt en viktig inntektskilde. Blant annet er det gått spillere fra akademiet til Røde Stjerne til Juventus. Så filosofien er klinkende klar:
  – Produsere A-spillere og tjene penger. Det er det jeg blir målt på, sier Dragan Mladenovic, akademidirektør i Røde Stjerne.
  Baksiden av medaljen er at det er vanskelig å skape stabile lag fordi spillerne kommer og går i et høyere tempo enn før.

Alder og utvelgelse

Spillerne tas inn når de er 7 år. Og for Røde Stjerne er det snakk om utvelgelse fra et område en times omkrets fra Beograd. En sentral variabel i utvelgelsen er forståelse for spillet.
  En annen variabel er å utnytte spillerens spisskompetanse og dermed kunne sette spilleren i rett posisjon. Potensiale i forhold til posisjon ble spesielt trukket frem i Partizan. Vi snakker her om ungdomsspillere. Samme klubb bruker også gentesting for å identifisere det fremtidige gullet.
  I Røde Stjerne ble det også poengtert at man ønsker teknisk gode forsvarsspillere som kan tre gjennom eller forsere ledd. Akademidirektør Mladenovic poengterte også viktigheten av å få jobbe med spillerne fra tidlig alder. Som han forklarer:
  – Således kan vi bygge dem opp fra 7 årsalderen. I stedet for å få inn 18-åringer med dårligere vaner og som derfor kan være tapte tilfeller.

Trenerrekruttering

Rekruttering av trenere kan virke forskjellig i filosofi. Partizan foretrekker trenere med en spillerkarriere selv fra klubben. Og begrunner det med at disse har historien og systemet i blodet. De vet hvordan er Partizanspiller skal se ut til slutt.
  I Røde Stjerne rekrutterte de unge og sultne trenere inn. De ønsker videre at alle klubbens trenere har A-lisens (Også de som jobber med 7-åringene) Disse gis 1 års kontrakter, rett og slett for å holde trenerne på tå hev. Dette er en filosofi de forøvrig har til felles med Argentinske Rosario Central.

Kroppsbeherskelse

Serbia3HURTIGHET: Trening av akselrasjonshurtighet med Partizan Beograds U17-lag. Foto: MORTEN KAMPEVOLD

De første årene jobbes det systematisk med kroppsbeherskelse gjennom individuell trening. Det kan være temaer som romorientering, balanse, fotrapphet, stabiliseringsmuskulatur og grunnleggende tekniske ferdigheter.
  I Røde Stjerne innlæres denne basisen fra 7 til 10 år. Akademidirektøren trakk frem et egent Coerverprogram som verktøy for å lære koordinasjon og teknikkutførelse. Han forteller at før var barn aktive, mens de nå må læres opp til å beherske egen kropp. I tillegg spiller de mye 1 vs. 1, 2 vs. 2, 1 vs. 2 og 2 vs. 1. Og jo eldre spilleren blir jo mer komplekst blir spill og motspill (Fra 4 vs. 4 til 11 vs. 11).
  Mange treninger for de yngste starter med triksing. Ja du leste riktig. Jeg overvar selv treninger med U7, U10 og U11 hvor dette var tilfellet. Men alt relateres til selve fotballspillet. Her trenes pasnings- og skuddteknikk, samt det å ha generell ballkontroll. Finne riktig treffpunkt med utside og innside av foten. Eller sjonglere og samtidig trene teknikker for vristen – her sjonglerer spilleren uten innoverskru og riktig kroppsstilling. Man forbereder rett og slett føttene på pasnings og avslutningsrepertoar.
  Og det ligger mange repetisjoner i disse basisøvelsene. Det kan virke kjedelig for en bortskjemt nordmann men de sier at dette er nødvendig for å få en god nok teknisk og koordinativ base.
  Dette prioriteres selvsagt mindre når spilleren er 16 eller 23 år men også der er dette en del av hverdagen. Jeg så treninger for de yngste hvor både 80 og også 100 prosent av innholdet var individuell koordinativ trening.
  3. divisjonsklubben Brodarac hentet forøvrig inspirasjon til sitt akademi fra Ajax og Dinamo Zagreb. De tok det beste med herfra og integrerte i sin egen spillerutviklingsmodell. På spørsmål hvorfor de dro ut av landet svarte de at storklubbene i Beograd tar de for gitt. Blant annet sier Ilic at de er minst like godt organiserte som akademiene til Partizan og Røde Stjerne. Og de har allerede solgt to spillere til Spania og Nederland (PSV og Villarreal)

Brodarac starter forøvrig spesialiseringen fra spillerne er 10 år. Fra 7 til 10 dyrkes allsidigheten for eksempel gjennom idretter som svømming eller fri-idrett.
  De har forøvrig dyrket en spesiell årgang fra 11 år og satt inn mye ressurser på disse. Gruppen har hatt mange og gode trenere. Ikke minst fysiske og mentale coacher. Og ettersom ryktet har spredd seg har det også kommet inn spillere som for eksempel ikke har kommet gjennom nåløyet til større klubber.

Privatakademi

Disse finnes også i Serbia og jeg besøkte ett av dem. Min kontakt og tolk, Dragan Stevovic, har hatt sitt eget akademi i 10 år. Han har to fotballtrenere med seg - blant annet sønnen Stefan - samt en fysisk trener.
  Også her dyrkes individuell teknisk trening både med og uten ball. Og i enda større grad enn i toppklubbene. Dragan utdyper: Koordinasjonen støtter den tekniske utførelsen. Da vil altså ballkontrollen bli bedre, påpeker han. Det kan nesten sammenlignes med en som skal begynne å svømme. Du kaster han ikke ut på dypt vann men lærer han svømmetakene før han slippes ut på dypere vann. Han fremhever videre at det er viktig å repetere og repetere. Det kan være kjedelig men det er samtidig avgjørende for å perfeksjonere kroppsbeherskelsen.
  Han trekker også frem alderen 13-15 år som viktig med hensyn til koordinasjon. Rett og slett fordi spillerne er i en vekstfase og kroppen henger ikke helt sammen.
  Stevovic fremhevet også at han liker tekniske og kreative spillere. Som han poengterte: Alle på tribunen kan se det opplagte som å bruke korridor når det er mye rom her. Men kreativitet og uforutsigbarhet er genialiteten som avgjør kampene.

Hospitering

Jeg fikk et inntrykk at serbernes hospiteringsmodell er tøffere enn hjemme i Norge. Direktørene i Partizan, Radovic og Arnaut, ga meg følgende eksempel: En 16-åring er langt fremme både når det gjelder basisferdigheter og forståelse for spillet. Fysisk sett kan han være et stykke bak. Denne spilleren kan tas rett opp og inn på et U19 lag. Han tar således posisjonen til en to år eldre spiller som er bedre pr dags dato men ikke har det samme potensialet. Dette forklarer med «god business». Den yngste spilleren er et godt salgsobjekt og må prioriteres. Han er kanskje ikke stabilt god ennå og får dermed beskjed om å spille enkelt i starten. Til han er moden, gir og tar juling, og derfor tar større plass i gruppa.

Takk

Til slutt vil jeg rette en takk til følgende personer: AIKs Nebojsa Novakovic er en gammel arbeidskollega og han var døråpneren min inn i Serbia. Min kontakt og tolk var Dragan Stevovic. Han har en respektabel spillerkarriere fra Røde Stjerne, OFK Beograd samt at han har spilt i Sverige, Hellas og USA. Jeg er svært takknemlig overfor Dragan som var gjestfri og gjorde sitt beste for at det skulle bli et spennende besøk.
  Også takk til de klubbene som tok godt imot meg og delte sine kunnskaper: I Partizan Beograd fikk jeg audiens hos akademidirektør Miroslav Radovic, subdirektør Goran Arnaut samt koordinatoren Marko Ranevski. I Røde Stjerne vil jeg først og fremst takke akademidirektør Dragan Mladenovic. En internasjonelt rettet type med en solid spillerkarriere i Røde Stjerne, Glasgow Rangers, Real Sociedad og også 3 år i Sør Korea. Han delte også sine erfaringer med meg om hvordan det er å være sjef for et akademi for en toppklubb. Både de hyggelige sidene med jobben og de mindre hyggelige. Sist, men ikke minst, vil jeg takke klubbdirektøren Dragan Ilic i nivå 3 klubben Brodarac.

Serbia2MEKTIG: Røde Stjernes stadion Rajko Mitic er et mektig skue. Foto: MORTEN KAMPEVOLD

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --

Cron Job Starts