-- annonse --
Spillerutvikling
DRØMMER: Lucas Perticarari (13) og Léon Valente (14) jobber hardt for å nå målene sine: – Vi ønsker å spille for Bocas A-lag på La Bombonera, og etter hvert landslaget. Foto: VIGGO STRØMME
Viggo Strømme

NTGBarumLa Candela, San Justo, sørvest i Ciudad Autónoma de Buenos Aires onsdag ettermiddag i påskeuka:
Kan den neste Maradona komme fra Norge? Spørsmålet rettes til trenere, som alle er tidligere toppspillere i Boca Juniors ungdomsavdeling. Sola steiker, det er varmt og diskusjonen setter fart blant Bocas utvalgte trenere. Borzi, Pinto, Abramovich og Passucci er gode navn, kanskje ikke for norske fotballtilhengere, men definitivt for fotballinteresserte i Argentina. Trenerne oppfatter spørsmålet som spennende og begynner straks å reflektere, le og diskutere. Passucci kjenner Maradona fra tiden de spilte sammen i Boca i 1981 og 1982.
   – Da må dere tømme halve Buenos Aires for kjeltringer, ta dem med dere hjem og leve med dem noen år, da kanskje, svarer Roberto Passucci med 21 Superclasicos i bagasjen.

Club Atlético Boca Juniors

StrømmeTøftTØFT: Konkurransen er knallhard blant Boca Juniors sine unge spillere og hver helg spilles det tøffe, jevne og harde kamper. Spesielt kampene mot River Plate er krevende. Det må trenes som det skal spilles. Foto: VIGGO STRØMME

Club Atlético Boca Juniors, også kalt Los Xeneizes (mennesker fra Genoa), Azul y Oro (blå og gull), La Mitad Más Uno (halvparten pluss én) holder til i bydelen La Boca sørøst i Buenos Aires. Italienske innvandrere, da spesielt fra Genoa nordvest i Italia har satt sterkt preg på området. Navnet La Boca (Boca betyr munn) kommer av at stedet ligger ved elvemunningen til Matanza-Riachuelo elva. Andre mener at navnet har sterk korrelasjon med bydelen Boccadasse (Genoasdialekt) i Genoa.

En vanvittig lidenskap til fotball ble født 3. april i 1905 i huset til Esteban Baglietto da han og Alfredo Scarpatti, Santiago Sana og brødrene Teodoro og Juan Antonio Farenga, alle med bakgrunn fra Genoa møttes for å danne et lag og for å dyrke den ukuelige lidenskapen de hadde for fotball. Møtet de hadde i huset til Baglietto ble avbrutt av uventede gjester så de gikk ut for å sette seg på en benk på Plaza Solis. Der bestemte de seg å kalle klubben for Boca etter navnet på nabolaget. De «pyntet» Boca med «Juniors» som gav navnet et snev av engelsk prestisje, noe som var vanlig på den tiden. Lite visste de at Boca Juniors skulle bli den største og mest populære klubben i fotballgale Argentina.. Det sies at laget møtte Nottingham Almagro i 1906. Lagene hadde like drakter og de spilte en kamp for å bestemme hvem som skulle beholde fargene på draktene sine. Boca tapte. De første tilhengerne mente at tilfeldigheter måtte være med å bestemme fargene de kommende draktene skulle ha. De satte seg ned i havna og ventet på neste skip for å se hvilket flagg det bar. Det var svensk. Siden 1911 har innvandreklubben hatt blått og gult som fast klubbfarge. Bocatilhengerne snakker riktignok ikke om blått og gult, men om blått og gull.

Den 21. april i 1905 knuste Boca Juniors Mariano Moreno 4-0 i sin første uoffisielle kamp. Den helt spesielle vinnerkulturen som har kjennetegnet Boca i ettetid kan sies å bli født i den første kampen for over 100 år siden. Spillerne som vant Bocas første tittel i 1919 beskrives som «bravehearts», modige spillere med guts og pågangsmot.

Siden 1913 da klubben spilte sin første offisielle kamp mot Estudiantil Porteño i Ituzaingó, som endte med en 4-1 seier, har Boca spilt i den øverste divisjonen i Argentina. Den andre kampen Boca spilte var mot River Plate som da var lokalisert i samme området sør i byen. River vant «det første superclasico» med 2-1. Siden flyttet River til Nùnez, nordøst i byen, men rivaliseringen har bare blitt sterkere og sterkere. Spillerne omfavner også hatforholdet og Boca-legende Juan Román Riquelme, sa en gang: «Når jeg våkner, kan jeg ikke ta på meg noe tøy som er rødt og hvitt», fordi det er River Plates farger.  

Estadio Alberto J. Armando også kalt La Bombonera (sjokoladeboksen) ble åpnet 25 mai 1940 og tar ca. 49 000 tilskuere, fotballgale tilskuere. Bestemødre, unger, barra bravas(hooligans) og vanlig folk slipper alle hemninger og følelser fri i forbindelse med kamp. Det lages et spetakkel og en stemning som mangler sidestykke i hele verden. Fyrverkeri og signalbomber fyres av fra alle kanter. Unge gutter klatrer med livet som innsats til topps i vaiende gjerder som skiller galningene og spillerne. «Superclasico» er regnet for å være det største rivaloppgjøret i verden. Spillerne tar definitivt med seg stemningen ut i spillet. To røde kort i snitt er vanlig i disse kampene. Nevnte Roberto Passucci fikk rødt kort da han regelrett slaktet ned Oscar Ruggeri i en kamp på Monumental i 1984. Dette skyltes en konflikt hvor Ruggeri og Gareca oppfordret til streik blant spillerne på grunn av manglende lønnsutbetaling. Det dannet seg to grupperinger med Ruggeri og Gareca på den ene siden og Passucci og Gatti m.fl på den andre. Passucci spilte med vilje ballen foran seg og hoppet på Ruggeri med knottene først. Passucci begynte straks å gå av banen før dommeren en gang hadde fått opp kortet. Passucci er selve inkarnasjonen på en ekte Bocaspiller.

Estadio Alberto J. Armando er oppkalt etter Armando som var president i Boca Juniors i 20 år fra 1960-1980. Den andre Armando, Maradona har definert La Bombonera som det internasjonale fotballtempelet. La Bombonera beveger seg i hele grunnmuren når alle hopper i takt. Det sies at det er fordi hjertene slår så hardt for Boca. Klubben har over 100 000 medlemmer og i en spørreundersøkelse fra perioden 2009-2012 hadde 90,3% av befolkningen i Argentina over 18 år et favorittlag i fotball. Av disse holdt 36,7 % med Boca, 28,6 % med River og med Independiente på tredjeplass med 5,5%. Det franske fotballmagasinet So Foot har tidligere rangert Boca Juniors sine tilhengere som de beste i verden. Ståtribunen som er kalt La General, gir et voldsomt trykk under kampene. Uttrykket «den tolvte mannen» stammer fra en historie om Toto Cafarena. Han var en supporter som tok seg råd til å bli med på en tur med Boca Juniors til Europa i 1925. Han måtte fort ta på seg en del oppgaver underveis. Toppskåreren Antonio Cerrotti sa: – Han er vår tolvte mann. Slik ble uttrykket til.

Boca Juniors har vunnet hele 18 internasjonale titler. Det er like mange som Real Madrid og AC Milan, men én mindre enn FC Barcelona. Av disse 18 er seks fra Copa Libertadores. Den siste nasjonale tittelen vant klubben så sent som i 2015. Boca Juniors har nå over 40 nasjonale titler på merittlisten sin.
   – Spillerne hos oss må slåss for alt, slåss for hver eneste ball, sier Roberto Passucci.

StrømmePassucciTRENER: Roberto Passucci er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

Idolene

Den største spilleren for Boca – supporterne er uten tvil Diego Armando Maradona fra Villa Fiorito sør i Buenos Aires. Diego spilte kun 42 kamper og skåret 28 mål for Boca Juniors i den første perioden i 1981 og 1982. Da vant Boca to titler. Han har langt flere kamper og mål for Argentinos Juniors (166/116). I den andre perioden i Boca, fra 1995-1997, skåret han 7 mål på 28 kamper. Maradona må ha gjort uutslettelig inntrykk på fansen med spektakulære mål og driblinger i disse to årene på starten av 80-tallet.

Et annet idol og en ekte «goleador» er Martin Palermo. Han er tidenes toppskårer i klubben med 236 mål. Palermo fikk definitivt en skrape i fotballakken blant sine egne da han bommet på tre straffespark for Argentina i en Copa America kamp mot Colombia i 1999. Juan Roman Riquelme, som er eldst av 11 barn i en fattig familie bosatt sør i Buenos Aires startet sitt fotballiv i Argentinos juniors, akkurat som Maradona. Riquelme med fantastisk nærteknikk, sine brilliante pasninger og tekniske spillestil er en litt uvanlig Bocaspiller. Men fansen elsket denne spilleren selv om han også kunne bli anklaget for å sinke spillet unødig. Riquelme skåret 87 mål for Boca Juniors fordelt på to perioder. Carlitos Tévez er tilbake i Boca etter en rundtur i Europa. Tévez er en ekte Bocaspiller. Tøff, hard, pågående og en som aldri gir opp. Han er vokst opp i Forte Apache, et fattig område sørvest i Buenos Aires. Som åtteåring fikk han kokende vann over seg og tannstillingen hans er et resultat av et oppgjør om penger i barndommen. Boca har tilbudt Tévez kirurgi for brannmerkene på halsen, men han vil beholde arrene og tennene som et symbol på hvor han kommer fra. Han har siden hjemkomsten til Boca markert seg kraftig på fotballbanen. Han har brukket bein på motspillere og i en kamp mot Newells i vinter påførte han keeperen deres dobbelt kjevebrudd etter en kollisjon rett foran «La General» på La Bombonera.

Boca's to mest suksessrike trenere er  Juan Carlos Lorenzo  (1976–79, 1987), og  Carlos Bianchi  (1998–2002, 2003–04, 2012–2014).  Toto  Lorenzo vant fem titler, inkludert Copa Libertadores  i  1977  og 1978,  Intercontinentalcupen  i  1977, og  Metropolitano og Nacional  i 1976. Bianchi vant ni titler, inkludert  Aperturas  i 1998, 2000 og 2003, Clausura, Copa Libertadores i  2000,  2001  og  2003, samt  Intercontinentalcupen  i  2000  og  2003. Russo og Falcioni er andre kjente trenere med suksess. Nå trenes laget av Guillermo Barros Schelotto som selv er et idol i klubben. Han spilte i Boca fra 1997 – 2007.

La Candela, Bocas første kjærlighet

– I Boca må du bli vant til å vinne.
   Ordene tilhører Jorge Raffo, koordinator for ungdomsfotball i Boca Juniors. Raffo beskrives av den kjente sportsavisen i Argentina, Olé som den neste Jorge Griffa. Raffo spilte på alle nivåer i utdanningssystemet til Boca og fikk syv A-lagskamper (ingen skåringer) på midten av 80-tallet. Etter det spilte han for andre klubber i både Argentina og Europa uten spesiell suksess. Foreldrene krevde at «Coqui» skulle ta utdanning ved siden av fotballen da det naturligvis er svært vanskelig å gå hele veien gjennom. Raffo ble utdannet kroppsøvingslærer, fysisk trener og klarte med det å kombinere sine to lidenskaper. Nå er han sjef på La Candela, et av verdens mest kjente akademier. Alberto J. Armando, en visjonær tidligere Boca Juniorspresident kjøpte dette 50 173 kvadratmeter store området i 1963. Han utviklet fotballbaner for klubbens yngre lag og bygde et klubbhus til å skifte i. Boca Juniors kjente trener Alfredo Di Stéfano brukte La Candela på 60- tallet og det samme gjorde Diego Maradona i 1981 da han vant mesterskapet med det legendariske Xeneize-laget. På 90- tallet sluttet Boca å bruke La Candela og eiendommen ble leid ut. Fasilitetene forfalt i utleieperioden og til slutt ble den forlatt. I 2004 bestemte den tidligere spilleren med fortid på La Candela Jorge Raffo å kjøpe eiendommen. Raffo hadde nylig grunnlagt CEFAR, (Centro de Entrenamiento para Futbolistas de Alto Rendimiento) som betyr treningssenter for fotballspillere med høy kapasitet og trengte et sted å jobbe fra. CEFAR kan beskrives som et treningssenter for spillere, gjerne klubbløse som skal utvikle seg til å bli toppfotballspillere eller for toppspillere som skal komme tilbake etter skade. Fasilitetene og mystikken rundt La Candela passet perfekt for Raffo. CEFAR var det første private senteret i Argentina til å spesialisere seg på «high performance» trening for fotballspillere. CEFAR og Boca Juniors startet et samarbeid som igjen førte til at FC Barcelona investerte i dette senteret. Meningen var å overføre Barca sin metodikk og spillestil til Boca, men dette fungerte ikke over tid. Klubbene er i utgangspunktet polariserte når det gjelder spillestil. Samarbeidet sluttet rundt 2012 og CEFAR ble nedlagt. Raffo arbeider fremdeles i Boca og klubben drives etter mange av de samme prinsippene som CEFAR gjorde.

StrømmeSprintSPRINT: Det trenes hardt og godt på La Candela. Målet er å utvikle spillere som håndterer Premier League. Da må det sprintes mye. Foto: VIGGO STRØMME

Salg av spillere til utlandet

Julio Libonatti, født i Rosario var den første spilleren som ble solgt fra Argentina da han gikk fra Newells Old Boys til Torino i 1925. Det har i de siste årene vært en eksplosiv økning i salg av spillere ut av landet og mange av dem har kun vært 15-16 år gamle. Argentina og Brasil eksporterte alene over 3000 fotballspillere i første halvdel av 2013. Salgene til sammen hadde en verdi av ca. 3,7 milliarder kroner. Av denne delen var inntektene til Argentina hele 1,9 milliarder kroner på ca. 2000 spillere ifølge Euroamericas Sport Marketing (Aftenposten). 1716 spillere forlot Maradonalandet i 2010 ifølge BBC. Det var mest i verden. I 2009 eksporterte landet spillere for rundt 700 millioner kroner. Boca Juniors har tjent 693 millioner kroner etter dagens kurs på salgene av Gago, Banega, Forlìn, Munoz, Battaglia, Burdisso og Tévez. Alle har gått gradene i Boca og La Candela. Å utvikle spillere for klubbene er altså å utvikle kapital. Boca Juniors og de andre klubbene i Sør-Amerika trenger fersk kapital. Ingen av klubbene i Sør-Amerika er i nærheten av å komme på lista blant de 50 rikeste klubbene i verden. Det er blitt sagt at det eneste som er verre enn Argentinas økonomi er økonomien til landets fotballklubber. I 2013 ble det anslått at klubbene hadde en gjeld på totalt 1,4 milliarder kroner. Nyere tall viser at gjelden øker og øker. Halvparten av gjelden står de største klubbene for, Boca Juniors, River Plate og Independiente ifølge Aftenposten 30.06.2014.

StrømmeNøkternNØKTERNT: Styrkerommet holder nøktern standard. Det gjør ikke spillerne. Disse har gått gjennom en knallhard seleksjonsprosess. Foto: VIGGO STRØMME

54 Bocaspillere i toppdivisjonene i Nord- og Mellom-Amerika, Sør-Amerika og Europa

I følge http://futbolistasaxem.com.ar/ pr. 27. april 2016 spiller 2575 argentinere fotball i utlandet. Av disse er 663 inkognito, dvs. landet de spiller i er kjent, men ikke laget de spiller for. Av de 1912 spillerne spiller 590 i toppdivisjonen i Nord- og Mellom-Amerika(131), Sør-Amerika(238) og Europa(221). Av spillere som har gått gradene i Boca Juniors og La Candela finner vi 11 spillere i Nord- og Mellom-Amerika, 21 spillere i Sør-Amerika og 22 spillere i Europa. Det er 54 spillere til sammen. Til sammenlikning har River Plate 40 spillere og Vélez Sarsfield 26 spillere. Går vi til de største ligaene i Europa pr. 1. juni 2016 finner vi at Boca har en spiller i Premier League, to i La Liga og fem i Serie A. River Plate har fire i Premier League, syv i La Liga og fem i Serie A. Vélez har én, to og to. I tillegg er det mange flere spillere fra Boca Juniors i øverste divisjon og i lavere divisjoner over hele verden, men klart flest spiller i Italia og Spania.

Hvordan klarer en klubb å stadig reprodusere toppspillere på løpende bånd?

Rekruttering

Mye handler om at Boca er den mest kjente og populære klubben i Argentina. Rekrutteringen bærer preg av det. Bokstavelig talt tusenvis av unge gutter prøvespiller for klubben på La Candela eller andre steder hvert år. Den 28. juni 2013 skriver http://deportes.terra.com.ar/ at 1500 spillere har vært innom La Candela de siste dagene og hele 15 000 spillere har så langt i år prøvespilt for Boca. Hver spiller får 30 minutter til å vise seg frem. Veldig få spillere blir valgt og konkurransen er knallhard. I tillegg til prøvespillere har Boca et velutviklet speidernettverk som dekker hele landet.

StrømmeIntensitetINTENSITET: Det var høy intensitet og tempo på treningen med Boca Juniors 1998-årgang. Foto: VIGGO STRØMME

Hvor kommer fotballspillerne fra?

De aller fleste argentinske spillerne som blir solgt til utlandet kommer opprinnelig fra Ciudad de Buenos Aires eller Rosario i Santa Fe. Det er bemerkelsesverdig hvor mange toppspillere som kommer fra Rosario i forhold til folketallet. En villa eller villa miseria, som er den korrekte betegnelsen, er et område, en bydel, et slumkvarter hvor husene består av blikkplater, små ustabile murhus, uten god infrastruktur og hvor det er store utfordringer og sosiale problemer Ca. 30-35 % av spillerne kommer fra slike villas, ca. 30% kommer fra arbeiderklassen og ca. 20% fra hver av middelklassen og øvre middelklasse/overklassen ifølge Gabriel Macaya som er en anerkjent fysisk trener fra Buenos Aires. Han jobbet i 2016 som fysisk trener i Independiente.

La Viveza criolla er et uttrykk som brukes om mennesker generelt fra Argentina, uavhengig av klasse. Uttrykket stammer opprinnelig fra en beskrivelse om mennesker som er vokst opp nær Rio de la Plata. Selv Mauricio Macri, tidligere president i Boca Juniors og nåværende president i Argentina har fått dette stempelet. Det kan beskrives som en spesiell måte å tilnærme seg livet på i Argentina og Uruguay. Mangel på respekt for andre, likegyldig til det felles beste, en person som vet å sno seg i fiendtlige omgivelser og som driver gjøn med etablerte normer. Det er en person med en sterk individuell tilnærming, en som lever på gata og som er vant til å alltid finne en løsning, alltid kunne klare seg. Det er noe svindleraktig eller tjuaguttaktig over måten disse guttene overfører livet fra gata og inn i fotballspillet på. Studerer vi Carlos Tévez eller for eksempel Luis Suarez (fra Uruguay) i kampsituasjoner så passer beskrivelsen på spillerne som hånd i hanske.

Konkurransen

– Konkurransen er fundamental for å kunne utvikle seg som fotballspiller. Det sier Carlos Picerni fra Newells Old Boys.
  – Vi har verdens beste konkurranse for unge spillere, sier Sr. Fanesi i Vélez.
  – Vi har den sterkeste konkurransen i hele verden. Alle vil spille for Boca, sier Roberto Passucci i Boca.

I de beste akademiene i Argentina blir barn behandlet som fotballspillere fra første spark på ballen. Det er kontinuerlig og knallhard seleksjon fra tidlig alder. Alle spiller i den årsklassen de hører hjemme og konkurransen mot de andre lagene er jevn, hard og god fra spillerne er 6, 7 år gamle. Det spilles opp mot 30 seriekamper i året og kampene har gode rammer, skikkelige dommere, og trenerne er selvsagt kvalifiserte og ansatt i klubbene

– Vi har knallharde treninger med vanvittig konkurranse mellom guttene» «Det er konkurranse i seleksjonsprosessen, til det å komme på laget, det er kamp om posisjonene og det er tøff og hard konkurranse i seriespillet hver helg, fortsetter Passucci.

StrømmeAbramaovichTRENER: Luis Abramovich er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

Metoden, kulturen og identiteten

Begrepet metodikk i fotballsammenheng sier noe om klubbenes kultur, filosofi, identitet, treningsprosess og det planverk klubben har for å utvikle unge spillere. Jorge Raffo forklarer at arbeidsmetodikken på La Candela naturligvis tar utgangspunkt i spillet. Sportslig utvikling, etisk utvikling og utvikling av intelligens er ting vi har tatt med oss fra samarbeidet med Barcelona. Klubben vektlegger at alle lag skal utøve samme spilleprinsipper og spillestil. I det etiske aspektet ønsker vi overføring av verdier gjennom idrett. Vi mener at fotball er en stor formidler av solidaritet, innsats, utholdenhet, vilje, teamarbeid som kan brukes til å utdanne spillerne til hele mennesker. Og til slutt, utvikling av intelligens, som innebærer at guttene kan studere. Veldig få vil bli profesjonelle fotballspillere. Alt vi gjør i utviklingsarbeidet må tilpasse seg stilen til Boca, som er klar og tydelig. Vi ønsker gode spillere, «punchy», aggressive med mye krefter. En Bocaspiller må ikke bare beherske det tekniske og taktiske nivået, men også leve verdiene i klubben. Club Atlético Boca Juniors representerer folket og arbeiderklassen i Argentina. Spillerne våre må slåss, de må kjempe og de må lære seg å vinne. Spillerne som skal spille for Boca må identifisere seg med klubben. De er gjerne vant til å slåss for penger, for mulighetene som byr seg, for maten, ja for alt. Tilhengerne og Boca har gjensidig identitet. Det er å slåss, slåss og slåss, fortsetter Raffo for å understreke hvor viktig dette er. Argentinos Juniors var fantastiske med Maradona, Riquelme og Redondo for å nevne noen spillere. Alle kom fra fattige kår som var vant til å kjempe seg opp og frem.

For å kunne kvalifisere seg til A-laget til Boca trenger en ung spiller mellom 30 og 50 kamper på reservelaget for å bli solid nok til å tåle Primera Division. Kombinasjonen mellom å trene med reservene og A-laget gjør dette mulig å oppnå. Spillere som er 16,17 og 18 år må forstå at det er svært vanskelig å nå gjennom til A-laget. Av Boca sine 29 spillere som er registrert i avisen Clarin pr.mai 2016, er 25 av dem argentinere. Kun seks kommer fra La Candela, eget akademi og gjennomsnittsalderen er 24,65 år. Andre klubber har langt bedre tall for spillere som kommer fra eget akademi (Vélez og Newells), men de har helt sikkert ikke det samme presset som ligger i den spesielle vinnerkulturen i Boca Juniors.

StrømmePinotTRENER: Gustavo Pinto er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

– Vi kan ikke manipulere kampen, men vi kan manipulere treningen. Kampen er referansen.
Dette sier Cristian Solari som er utdannet fitnesstrener. Han arbeider med et analyseprogram som skal hjelpe Boca Juniors med enda bedre målstyrt trening. Boca trener for eksempel mye på overganger mellom forsvar og angrep og motsatt. Da må belastningen måles. Belastningen bestemmer hvor mye trening spillerne skal ha. Alt må doseres riktig og spillerne må håndtere forbruket fornuftig. Boca har selvsagt gode og kontrollerte mikro- og makrosykluser. Vi er mest opptatt av vår egen stil. Vi har veldig høy funksjonalitet på treningene mot slutten av uka, spesielt for de eldste spillerne. «Estilo de Boca» prentes inn, forteller trenerne på La Candela. Raffo sier at alle i Boca må vite at stilen vår krever kun fire eller fem pasninger på å skape en situasjon foran motstanderens mål. Ved balltap må hele laget være aggressive for gjenvinning. Dette hører med til den stolte Bocatradisjonen.

Ezequiel Fernandez Moore er en kjent skribent, journalist og forfatter fra Buenos Aires. Han forteller at Bocatilhengerne liker krigere som for eksempel Tévez. Men Boca er også Juan Román Riquelme sitt lag. Riquelme var teknisk og veldig strategisk og ikke en kriger.
  Moore har fulgt argentinsk fotball på nært hold i hele sitt yrkesaktive liv. Han forteller at Boca er folkets lag i et historisk perspektiv, men nå fremstår klubben som maktens lag. Macri var president i Boca og dagens president Daniel Angelici er en mektig og handlekraftig sjef. Boca har makt og penger.

Bocas identitet

CABJ har en enkel metodisk tilnærming til som kjennetegner identiteten og spillet deres ifølge trenerne på La Candela:
• Høy intensitet i alt som skjer
• Knallhard og tett markering
• Vinne ballen
• Kontringsspill i lengderetningen. La Bombonera forventer at det skjer noe hver gang ballen vinnes

Dette ligger helt grunnleggende i kulturen og identiteten. Alle lag på La Candela trener på denne stilen som er Boca`s fotballkultur.

Den metodiske tilnærmingen i treningsprosessen består av to hovedkomponenter:
• Høyintensiv trening med kontroll
• Spille direkte og fort fremover

36 år gamle Gustavo Pinto er en tidligere sentral midtbanespiller (nr. fem) i Boca. Han har vært i klubben siden han var åtte år og gått hele veien gjennom fra La Candela til førstelaget. Han ble etterhvert solgt til Russland, men er nå tilbake som trener for et av de aldersbestemte lagene. Pinto hadde Bianchi som trener og lærte mye av han. Det sies at Bianchi så mange treninger og kamper for de aldersbestemte lagene og at han var en ekspert til å forutse hvem som kunne ta steget inn mot førstelaget.

Pinto forteller at alle trenere må forstå metoden klubben jobber etter. Det er derfor det er så mange tidligere spillere her. De må passe inn i tankesettet i Boca. Det er fundamentalt. Kulturen sitter i veggene både her på La Candela, ved «casa amarilla»(det gule huset) og på La Bombonera. «Spillerne våre må vinne, vinne, kjempe og slåss. Vi skal markere tett og hardt nok til å vinne ballen for deretter å gå rett i angrep». «Spillerne er ikke redde for noe. Det å spille for 60 000 tilskuere er ingenting. De har kjempet og de har slåss for å leve og for å spille. Guttene har spilt mot større og sterkere gutter i gata. De har virkelig måttet passe på ballen, spilt med albuene ute for å holde de andre guttene unna». Gatekamper i villaén eller potreroen er ikke til å spøke med. Det er heller ikke kamper i argentinsk Primera Divisiòn.

Carlos Borzi ble ferdig utdannet “Profesor de Educación Física” i 1975. Siden den gang har han hatt en rekke jobber i Argentina og i andre land. Han har vært trener sammen med Marcelo Bielsa og har vært 13 år i Boca juniors. Åtte år som fysisk trener for Bocas reserver (B), fem måneder for A-laget og resten av tiden på La Candela som fysisk trener. Hvert lag har en hovedtrener og en fysisk trener.

– Guttene trener noe styrke hver dag, men to ganger pr uke i en god ukesyklus. Spillerne er ikke så sterke fra naturens side så de må trener hardt. Kampene her er ekstremt utfordrende og fysisk krevende. Det er dytting, holding, taklinger og dueller hele tiden mot jevngode spillere. Det er styrketrening i seg selv. Kampene er knallharde. Spesielt kampene mot River er tøffe». «Vi vil forberede spillerne til å spille i Europa. Kun de sterkeste spillerne kan klare å spille i Tyskland, Italia og England, sier Borzi.

StrømmeBorziTRENER: Carlos Borzi er trener for aldersbestemte lag i Club Atletico Boca Juniors på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

Fremtidens kapital

Inne på La Candela rusler to unge gutter rolig med vannflaska i hånda etter endt trening. De bærer klubblogoen med verdighet. Det vises lang vei. Det er to stolte gutter med rak rygg som har god øyekontakt med folk rundt seg. Du verden for en prosess de har vært gjennom og for noen krav som stilles til dem. Hver dag, hver uke, hver måned og hvert år. Men de smiler, de hilser høflig og er imøtekommende. Lucas Perticarari er kun 13 år og Léon Valente er 14 år. Begge er lokale gutter som går på skolen ikke så langt unna La Candela. I dette området lønner det seg å ha lemmer foran vinduene og egen vakthund. Turister bør ha egen privatsjåfør og definitivt ikke gå til venstre når de skulle ha tatt til høyre. Guttene ser sunne, selvsikre og sterke ut. Og de har drømmer, kanskje ikke om å bli den neste Maradona. Men de drømmer helt klart om å spille for Boca Juniors på selveste La Bombonera, høre fansen skrike navnet deres, la adrenalinet boble, la kroppen gå ut av seg selv strake veien mot Nirvana. Det må føles uendelig sterkt å spille på denne kjente banen. Tenk å drible tre mann, runde keeper og sette ballen i mål foran La General. Alt eksploderer. Diego Armando Maradona har gjort det, flere ganger.
  – Ambisjonene våre? Klart målet er å spille seg inn på A-laget til Boca og etter hvert spille for landslaget. Det er en drøm for fremtiden. Vi jobber hardt for å nå målene våre, sier de to.

• Les også: Kan den neste Maradona komme fra Norge?
• Les også: Rosario - her er fotball galskap
• Les også: Vélez Sarsfield - den første til å bli en stor klubb
• Les også: Fútbol Argentina
• Les også: Norsk fotball trenger denne mannen

StrømmeAkademiAKADEMI: På La Candela – Bocas berømte akademi, lever fotballdrømmene for mange unge argentinske spillere. Foto: VIGGO STRØMME

StrømmeFramtidaFRAMTIDA: Her skapes morgendagens toppspillere i Boca Juniors – på La Candela. Foto: VIGGO STRØMME

 

 

Relaterte artikler
– Vi tror på det vi gjør Null mål, null poeng og rett hjem etter gruppespillet i EM for kvinnelandslaget, har satt ny fart i debatten om norsk kvinnefotball. – Vi tror på det vi gjør, s...

På Viking(ur)-tokt i Vest – ung trener med verdifull praksis Jonas Munkvold en ung og ambisiøs trener som studerer fotball i Storbritannia. Denne sommeren har han hatt «praksis» i den den færøyske klubben Vikingur. - En h...

«Kampen om fotballbarna» Her følger en ny kronikk av daglig leder NFF Trøndelag, Jan-Roar Saltvik som vi har fått tillatelse til å gjengi i sin helhet og som har tittelen: "Kampen om fo...

Mr. Ullevaal Stadion trapper ned Administrerende direktør i Ullevaal Stadion selskapene, Jack Hemmestad, går av 1.oktober etter å ha virket på fotballens nasjonalanlegg siden 1992. – Det har væ...

Trøndersk «fyr» i debatten rundt private fotballakademier. Etter at daglig leder Jan Roar Saltvik i NFF Trøndelag gikk ut i Adresseavisen og kritiserte måten Fotballutvikling Trøndelag driver på, har debatten rundt priv...

- Det er mulig han har valgt å tolke dette i verste mening I en kronikk på nettstedet Fotballtreneren.no kommer styreleder i Skeid, Jørgen W. Bjerke, med kritikk av et innlegg skrevet av fagansvarlig for spillerutviklin...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --