-- annonse --
Spillerutvikling
DET VIKTIGE MØTET: – Vi må aldri glemme at utviklingen skjer i møtet mellom spillere og trener, hver dag - år ut og år inn, som igjen skal gi oss den ønskede utvikling og resultat. Rekruttering og utvikling av gode trenere til norsk fotball - i alle ledd - må være ett viktig satsingsområde, dersom vi ønsker positiv utvikling av norsk fotball, sier daglig leder Teddy Moen. Foto: IVAR THORESEN
Teddy Moen
KOMMENTAR • Av TEDDY MOEN
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123

• Artikkelen er daglig leder Teddy Moens lederartikkel i Fotballtreneren nr. 4/2017.

Hver dag året rundt ser vi fotballtrenere over hele landet på alle nivåer påta seg dette ansvaret. Men med ansvaret ligger det også en forpliktelse!
  Jeg er imponert over det fantastiske engasjementet, nysgjerrigheten og interessen svært mange fotballtrenere viser i hverdagen. Mange av disse er frivillige og gjør dette på dugnad. Ofte som et uttrykk for sin kjærlighet til spillet, klubb og nærmiljøet de er en del av.
  Vi må fortsette å ta godt vare på disse tusenvis av barne- og ungdomstrenere som har skapt, og som fortsatt gjør fotball i Norge til en unik bevegelse. En bevegelse som ikke bare utvikler fotballspillere, bedre folkehelse og fremtidige ledere i klubb, by og land. De er også viktige samfunnsbyggere.
  Derfor må vi vise respekt for rollen deres, inspirere dem, sørge for faglig påfyll og også utstyre dem med verktøy som kan bedre de utfordringene de møter i treningshverdagen.

Hvordan utnytte ressursene bedre?

Norges Fotballforbund skal ha stor ros for arbeidet med kvalitetsklubb, utdanningstilbud, treningsøkta.no, Telenor x-tra og e-læringsprogram. Disse har sammen med NFFs ønske om å styrke grasrottreneren, definitivt vært med på å løfte mange trenere og breddemiljøer til å få bedre rammebetingelser i arbeidet med barn og unge. I en tid med økt fokus på elite, dyrking av talenter og ønske om sterkere seleksjon tidlig, behøver vi et forbund som er opptatt av helheten.
  Men er det godt nok? Kan mer gjøres?
  Selvfølgelig er det et potensial for å heve kvaliteten i treningshverdagen. Men dette er ikke mulig uten at vi parallelt også lykkes med å heve kvaliteten på fotballtreneren.
  Det er et dårlig utgangspunkt å starte en debatt om kvalitet gjennom å kritisere barne- og foreldretreneres bidrag i norsk fotball. Ingen er tjent med å snakke disse trenere ned. Vi må løfte dem, gjøre dem stolte og fortelle hvor viktige de er for vår unike fotballkultur. Det betyr også at vi må være villig til å se enda mer på hvordan vi kan finne måter og ressurser for å få dem til å gjøre EN ENDA bedre jobb.

Mer synlighet

Det behøver vi. Det behøves en kvalitetsheving der ute i miljøene, men da kan vi ikke gi skylden til de som allerede gjør en stor jobb med små ressurser.
  Norsk fotball har bra strukturer, godt gjennomtenkte planverk og moderne verktøy som alle utgjør viktige bestanddeler i «verktøykassa» for en fotballtrener. Utgangspunktet er ikke mørkt.
  Problemet kan være at tilretteleggingen her kan føles upersonlig, byråkratisk og kjedelig. I en travel hverdag er sms, e-post og andre sosiale medier viktige elementer i å få helheten til å komme sammen. Men det må ikke bli sånn at dette får erstatte viktigheten av møtet mellom to eller flere fotballtrenere på treningsfeltet.
  For det finnes ingenting som kan erstatte den læringen og erfaringen som oppstår i møte mellom elev og lærer, mellom trenernovise og trenermentor når faglige problemstillinger skal diskuteres, vurderes og settes ut i praksis.
  Mitt inntrykk er at vi for mye i vårt «hyggelige» samfunn, kan blir for komfortable. Det blir noen ganger enklere å formidle You Tube-snutter og digitale treningsøvelser til andre, enn å faktisk vise-forklare-øve ute på gresset med spillere og sitasjoner.

Holdningsendring

Derfor behøver vi mer enn noen gang kompetente fotballtrenere som kan innta en «lederrolle» i mange breddeklubber, som trenerkoordinator, trenerveileder eller trenerutvikler. Hvis oppgave er å organisere virksomheten etter de retningslinjer som NFF og NIF legger for god barne- og ungdomsaktivitet, som koordinerer klubbens sportslige virksomhet, driver intern utdanning av klubbens trenere og daglig er ute på feltet og coacher og påvirker god aktivitet. Og veldig ofte invitere til en uformell kopp kaffe på klubbrommet med trenere, uten annen agenda enn å høre hvordan ting går!
  Fotball er og blir en praktisk aktivitet som pågår på treningsfeltet – ikke på klubbrommet. Det betyr at fagfolk må komme ut til folket – ikke forvente at folket skal komme til fagfolket!

Et spleiselag?

Tidligere i høst lanserte tidligere generalsekretær i NFF, Ivar Ekeberg, AP-politiker Jan Bøhler og Grorud-leder Richard Pedersen et forslag gjennom Dagsavisen om et «spleiselag» rundt finansiering av aldersbestemte fotballtrenere. Hvor staten (1/3), klubben (1/3) og sponsorer (1/3) skulle dele på regningen for å kunne ha en ressurstrener i hver klubb som ønsker det.
  Jeg synes visjonen er nytenkende og høres spennende ut, og det er tre erfarne menn å lytte til når en slik idé lanseres. Personlig mener jeg at NFF bør på banen for å bidra til å sette disse tankene mer inn i en helhet – fordi norsk fotball behøver hjelp til flere og bedre trenerkrefter i aldersbestemt fotball. Trenerforeningen vil også gjerne bidra til ett slikt arbeid.
  Det betyr ikke at mye ikke er bra i norsk fotball.
  Poenget er at mye kan gjøres bedre, og at det er kvaliteten i hverdagen som avgjør.

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --

Cron Job Starts