-- annonse --
Spillerutvikling
TRENER MYE: Felles for våre beste spillere i nyere tid, som Martin Ødegaard, er at de har trent enormt mye i barne- og ungdomsårene. Foto: DIGITALSPORT
Gjest
INNLEGG Av Pål Konradsen. soneansvarlig Landslagsskolen, NFF Oslo

Om å trene nok
"Det kost itj nå å træn", sa Nils-Arne Eggen en gang. I en debatt hvor ord som «freschness» og «belastningstyring» frekventerer stadig hyppigere, er sitatet kanskje mer gyldig nå enn noen gang. For er det én ting jeg føler meg trygg på så er det følgende: Norges manglende utvikling av internasjonale toppspillere skyldes ikke at vi trener for mye!
  Felles for våre beste spillere i nyere tid (Riise, Gamst Pedersen, Carew, King, Ciljan Skjelbred, Møller Dæhli, Ødegaard, Berge, m.fl.) er at de har trent enormt mye i barne- og ungdomsårene. Når vi i tillegg ser hvor fort og i hvilken retning utviklingen går på internasjonalt toppnivå, blir det for meg opplagt at kravene til morgendagens helter er tøffere enn noen gang. Jeg registrerer at enkelte argumenterer med at flere tidligere storspillere nærmest ikke hadde startet satsingen før i ungdomsalder, blomstret sent, og at det ikke er mulig å vite hvem som blir gode til slutt. Allikevel, at eksempelvis Rune Bratseth og Stig-Inge Bjørnebye ble veldig gode ved å være dårlige lenge betyr ikke at det er veien å gå for dagens unge. Det er samme argumentasjon som at Zlatan Ibrahimovic ble god fordi han trosset alle sine trenere. Kanskje heller ikke noe vi ønsker fra spillerne våre?

For å tåle mengden trening som må gjennomføres for å nå morgendagens toppnivå, må vi starte tidlig. Begynner vi for sent, for så å trappe opp treningen i ungdomsårene, er utfallet skader og stagnasjon. Hvorfor skal ungdommen gå på toppidrettslinjer om kroppene deres ikke tåler den økte belastningen? Ved å trene langt mer i barneårene, og opprettholde dette gjennom ungdomsårene, vil spillerne opparbeide seg et treningsgrunnlag som ikke skremmer lyskeproblemer på dem ved skolestart. Tanken må vel være at gjennom stadig økte mengder trening, og bedre restitusjon skal spillerne modnes til å tåle tempoet og belastningen de vil møte når de kommer opp på høyt A-lagsnivå, eller enda bedre - blir proff i utlandet.

Å øke aktivitetsnivået er ingen enkel sak, men å starte med flere organiserte økter i barnefotballen er etter mitt skjønn et skritt i riktig retning. At mange 6-9-årslag trener 1-2 økter organisert per uke er ikke nok. Enkelte vil kanskje tenke at organiserte økter vil senke egenaktiviteten. Jeg tror heller at mer organisert aktivitet vil gi spillerne større eierskap til idretten, og stimulere til mer sult og egenaktivitet på fritiden. I barneårene foregår egenaktiviteten i stor grad i friminutter og rett etter skoletid, og denne aktiviteten vil ikke opphøre om barna skal på trening noen timer senere.

Om å trene riktig
Den nederlandske fotball-legenden Johan Cruijff sa det treffende: «There is only one ball so you need to have it».
  Spesifisitetsprinsippet handler om at man må trene på det man skal bli god på. Med dagens treningsmengder, kan vi i alle fall ikke kaste bort verdifulle tid til øvelser uten ball eller motspill. At treneren etter noen få tastetrykk på mobilen blir fristet til å teste ut ”den siste øvelsen fra en Ajax-trening”, eller ”sprintprogrammet til Usain Bolt” (hurtighet er jo viktig!) er fult forståelig. Samtidig står vi kanskje i fare for å gjøre trenergjerningen så komplisert at vi en dag glemmer å ta med baller på trening? Vi har jo uansett hendene fulle av stiger, kjegler, strikker og skumruller. Faren ved å grave oss for dypt ned i puls- og sprintmålinger, vekstkurver og monitorering at vi ikke ser skogen for alle trærne. Hva som kreves for utvikling av gode spillere er i utgangspunktet enkelt: mye trening – med god kvalitet!

Skal vi få kvalitet i treninga må vi ha flere dyktige trenere. Om NFF, Norsk Toppfotballsenter og toppklubbene forener sine krefter og sprer sin kompetanse mer effektivt mot bredden, har vi gjort mye for toppfotballen på sikt. I stedet for å forske på antall gjennombrudd skapt i ulike soner av banen, eller om sidebacken spurter 20 eller 50 ganger per kamp, kan vi bruke ressursene på å lære opp trenere til å sørge for at barna alltid bruker ball på trening og har økende motstand i øvelsene med økt alder.

Den gode øvelsen
På alle trenerkurs og trenerforum for barne- og ungdomsfotball etterspørres det gode øvelser; den hellige gral i jakten på gode treninger. Jeg foreslår å avblåse jakten og heller satse på spill. Spill fungerer utmerket på alle grupper og nivåer, og kan ved enkle justeringer få frem akkurat det du ønsker utvikle. Til og med i en kamplik setting. Begynn for eksempel med 4v2, så 4v4, 1v1, 2v2, og 5v5. Legger du inn ”dobbel scoring” dersom man scorer etter langskudd, veggspill, innlegg, én berøring, skuddfinte (eller hva du ønsker fremprovosere) har du i tillegg planlagt din neste trening. Og ikke bare den kommende, men alle økter frem til barna når ungdomsskolealder. Gjennomfører du et trenerkurs for å lære hvordan organisere slike treninger effektivt, og hvordan skape jevnbyrdige spillsekvenser (differensiering) blir du som en bonus barnas helt.

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --