-- annonse --
Trenerutvikling
KAN BLI BEST: – Vi kan bli best på ledelse folkens! Vi har allerede gode forutsetninger gjennom kultur, tradisjon og god praksis. Da bør vi også kunne videreutvikle vår ledelsespraksis i fotball. Når vi møter utviklingsspilleren og utviklingslaget. Dette bør bli vårt konkurransefortrinn, konkluderer Øyvind Larsen i denne artikkelen. Foto: IVAR THORESEN
Øyvind Larsen
Øyvind Larsen
Utviklingsavdelingen barn og ungdom, NFF

952 41 127

Innholdet har ikke utspring fra teori eller empiri. Innholdet har ingen kilder1. Jeg har ikke lest en døyt – i forkant. Innholdet bygger på refleksjon, undring, analyse, samtale, erfaring, tilbakemeldinger og en erkjennelse.
  Å skrive er en samtale med seg sjøl. Det er en refleksjon. For meg. Jeg skriver. Jeg skriver mye. Jeg skriver fort. Jeg skriver ærlig.
  Kanskje finnes det her et snev av sjølironi. Mulig jeg også karikerer en smule.
  Jeg er en utviklingstrener. Dette har jeg på hjertet.

Grunntone

Et hvert menneske har en grunntone. Grunntonen sitter inni oss.  Grunntonen vises utapå. Grunntonen har et ansikt. Grunntonen kan være prega av skepsis eller nysgjerrighet. Utrygghet eller selvtillit. Nedstemthet eller optimisme. Sinne eller glede. Asosial eller sosial. Ikke å snakke med eller snakke med. Mangel på humør eller humør. Nervøs eller trygg. Arrogant eller interessert i. Lite sjøltillit eller mye sjøltillit. Svart og hvitt eller undrende. Initiativløs eller initiativrik  
  Grunntonen styrer mange valg. Grunntonen styrer retning. Bevisst eller ubevisst.
  Grunntonens dominans varierer. Grunntonens stabilitet er ikke konstant. Følgelig vil grunntonens ansikt varierer.
  Grunntonen er prega av det menneske du forholder deg til. Til de mennesker du forholder deg til. Til den gruppa du forholder deg til. Til den gruppa du er i.
  Grunntonen indre og grunntones ansikt preges mest av det miljøet vi er i.
  Ingen får sjøltillit – inne i en telefonboks. Aleine. 
  Grunntones indre og grunntones ansikt vil påvirke menneskets eller gruppas evne til å være trygg. Menneskets eller gruppas evne til å trives. Menneskets eller gruppas evne til å ta utfordringer. Menneskets eller gruppas evne til å utvikle seg.

Fotballtreneren og spillernes grunntone

Som fotballtrener påvirker vi spillerens grunntone. Spillernes grunntone. Lagets grunntone.  
  I mange tilfeller er treneren det viktigste påvirkningskraft på spillerens og lagets grunntone.
  Til spillerens, spillernes og lagets evne til å være trygg. Til spillerens, spillernes og lagets evne til å trives. Til spillerens, spillernes og lagets evne til å ta utfordringer. Til spillernes, spillernes og lagets evne til å utvikle seg.

Min erkjennelse

Jeg er en fagidiot. Hvordan kan laget bli mest mulig effektivt?  For å score ett mål mer enn motstanderlaget.
  Hvordan kan mine spillere bli mer effektive – sammen? For å skape gjennombruddet sammen. For å nekte gjennombruddet sammen.
  Hvordan min spiller skal bli mer effektiv? Til å vinne ballen. For å skape et godt alternativ for ballfører ved løp forbi. For å slå gjennombruddspasninger mer presist. For å sette ballen i mål.
  Jeg har også trudd at denne fotballkunnskapen har matcha min grunntone.
  Jeg har trudd at mitt ansikts grunntone har vært preget av nysgjerrighet. Av optimisme. Av et forutsigbart sinne. Av et godt humør. At min grunntone har vært forløsende for trygghet, trivsel og evnen til å ta utfordringer slik at utvikling har skjedd hos spiller, spillere og i gruppa. 
  At jeg har stått midt i flokken. Ikke over.
  Jeg har også ment at mitt verdisyn har sammenfallende med å kunne gi av meg sjøl. Alle er like mye verdt er et godt utgangspunkt for et utviklingsklima. 
  Alt dette stemmer ikke.  Jeg har bomma. Min virkelighetsoppfatning har ikke stemt med -  virkeligheten. 

Jeg har terrorisert et hue, huer og lag

Hva har jeg da gjort?
  «Jeg orker à ikke hu lengre»

Jeg har unngått hu som alltid stiller spørsmål eller rister på hue.
  «Men i h……. – hva er dette for noe?»

Mine tilbakemeldinger har skapt frykt.
  «Se på han da – Makan til daukjøtt»

Jeg har snakka med benken – til spillere som snart skal utpå. Som frykter samme karakteristikk.
  «I morra skal du spille!»

Jeg har lovt spillere noe som ikke skjer.
  «Å laget er:»

Jeg har tatt ut lag og ikke forberedt spillerne på benken»
  «Forstår du ingenting»

Jeg har formidla innhold på treninga som ikke funka. Som åpenbart ikke var gjennomtenkt. Jeg veit ikke hvorfor. Jeg er frustrert. 
  «Du skulle ha skutt. Du skulle slått pasning. Du skulle ha takla. Du skal ut!»

Jeg har gitt feedback – på noe som er for seint.
  «Brei ut, stikk, hjem, fall, gå»

Jeg har tatt valga – for dem.  
  « ……..»

Jeg har vært taus. Det er den verste tilbakemeldinga.  
  Jeg har ikke snakka med de spillerne som fikk minst spilletid. Jeg har ikke snakka med dem som har vært skada. Jeg har ikke snakke med dem som har stått stille i en periode. Jeg har ikke snakka med dem som trengte omsorg og oppmerksomhet.
  Men jeg har – titt og ofte -  snakka med dem som scora. Trengte dem det?

Jeg har skapt undring, frustrasjon og håpløshet

Per, Frida, Jasmin og Ali har undra før trening, på trening, på vei fra trening, før kamp, under kamp, etter kamp, i senga, på natta:
  «Hu liker meg ikke». «Han unngår meg», «Hu hakke tru på meg», «Hvorfor han – ikke meg?», «Hva gjør jeg galt», «Hvorfor står jeg stille?», «Hva tenker fattern?», «Blir jeg tatt ut i morra?», «I morra må jeg ikke gjøre feil», «Blir jeg med i juniorstallen – neste år?», «Det er januar – hva skjer?», «Kan ikke dra hjem – til moderklubben – flaut».
  «Jeg gir meg».  

Enkle grep – hverdagens seierherre?

Jeg blir flau. Over min egen praksis. Det er en erkjennelse i seg sjøl. En analyse av egen praksis var det som trengtes. Jeg snakka med dem jeg leder. Og dem rundt meg. Dønn ærlig. Resultatet:
  Jeg laga en huskeliste. En jeg tar med meg inn i egen praksis. En enkel en. For å hjelpe meg tilbake. For jeg har et intenst ønske. Akkurat som spillerne. Jeg ønsker få det til:

  1) Jeg er systematisk med oppmerksomheten min. Forrige uke snakka jeg med. Denne uka skal jeg snakke med.

  2) Jeg har flere utviklingssamtaler – flere enn noen andre. I motgang – enda flere. 

  3) Jeg er alltid rundt oppvarminga. Jeg er alltid rundt nedjogginga. Jeg er alltid rundt garderoben. Jeg er der. Jeg er i flokken.

  4) Jeg har faste rutiner ved laguttak. Før – under – etter uttak.

  5) Jeg snakker «aldri» om – kun med.

  6) I kamp har jeg fokus på eventuelle lagtaktiske grep, støtter og oppmuntrer. Forsterker gode valg.

Blir jeg en pratmaker, mer enn «en fagmann»? Blir jeg en psykolog som kun stiller spørsmål? Niks. Jeg utvider mitt fag. Jeg oppjusterer fokus på spillers, spilleres og lagets indre tone.
  Kanskje blir jeg hverdagens seierherre. – for mine spillere. Akkurat som min barneskolelærer var det.         

Verdens beste lærer

Er den jeg husker best
Utenom muttern og fattern
VERDENS BESTE LÆRER
Var midt i blant oss
Ikke bak kateteret

VERDENS BESTE LÆRER
Hadde alltid
Ei fast hånd
Å holde i

VERDENS BESTE LÆRER
Ga like mye ros og ris
Til Raymond, Roy og Laila
Som til André og Cecilie

VERDENS BESTE LÆRER
Hadde øyne som sa:
«Jeg setter pris på deg»
Samme åssen jeg var

VERDENS BESTE LÆRER
Ga tillit
Et innhold
Som ligna muttras favn

VERDENS BESTE LÆRER
Holdt oss i øra
Med glimt i øya

VERDENS BESTE LÆRER
Lot oss spelle fotball
Da det klødde som værst i hele kroppen
Lot oss tegne
Da det trengtes
Lot oss regne
Da vi var på topp

HVA VERDENS BESTE LÆRER
Kunne ellers
Veit ikke jeg

Drømmescenario

Noen lag gir aldri fra seg en ledelse. Noen lag mobiliserer alltid på 0-1. Noen lag ser aldri ut til å gi seg. Noen lag slutter ikke å løpe. Noen lag ser ut som de har en spiller mer på laget.
  Denne ferdigheten – en x-faktor har vinnerlag. Stort sett på alle nivå.
  Tydeligst kommer det fram hos lag som i utgangspunktet skal være «dårligere» enn motstanderlaget. Som er «underdogs». Som tilsynelatende har mindre å ta av. Mindre av gods og gull. Mindre av alt. Men som vinner fotballkamper.     

Hvor kommer det fra?
  Er det treneren som er god til å fyre gjengen før kamp? Er treneren god til å få fram det beste av spillerne – samtidig? Består laget av spillere med spesielle ferdigheter mellom øra? Har spillerne usynlige bånd mellom seg som gir krefter? Sitter det noe i veggene til klubben som forplikter – i tjukt og tynt – på banen?
  Denne lagferdigheten kommer ikke av seg sjøl.
  Gode relasjonen mellom trener – spiller og trener – spillere er en avgjørende faktor for å få fram den tolvte spilleren. Treneren får fram den beste grunntonen i spiller, spillere og laget. Sammen har de relasjonell kompetanse.

Konkurransefortrinn

Kan vi bli best i verden på noen ting som helst? Kan vi ha konkurransefortrinn i en verden full av ekspertise? (Nå har jeg lest. Nå har jeg snakka med ekspertisen). 
  Norge er en av verdens mest produktive land. Vi konkurrer med de beste.  Til å være et høykostnadsland er dette intet annet et imponerende.
«Arbeidsmiljøforskningen viser noen interessante funn. Det viser seg nemlig at det stilles høyere krav i norsk arbeidsliv enn i de fleste andre land. Dette gjelder både kvantitative og emosjonelle krav. Og det mest spesielle ved det er at det ikke bare er arbeidsgiver som stiller høye krav, men norske arbeidstakere stiller også høye krav til seg selv. Forskningen viser at dette skjer fordi vi i Norge er bedre enn de fleste til å legge opp arbeidet på en måte som gir jobbengasjement. Norske arbeidstakere har høyere kontroll over eget arbeid enn i de fleste andre land. Vi har en måte å arbeide på hvor vi viser tillit til hverandre, og arbeidstakerne får ofte muligheter til å styre sitt arbeid, innenfor de rammer og retninger som arbeidsgiver setter. Dette gir et større eierskap og engasjement knyttet til jobben. Og en slik tilnærming er nøkkelen til at vi kan stille høye krav i norsk arbeidsliv på en bærekraftig måte. Og så trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at dette da også er bra for butikken. Det gir produktivitet.
  Andre arbeidsmiljøfaktorer er også viktige for å bidra til at folk ikke faller ut av arbeidslivet og står lenger i arbeid. Bemyndigende ledelse (at man ikke bare delegere oppgaver og ansvar, men også ressurser og muligheter til å kunne lykkes), god balanse mellom innsats og belønning (og her er ikke belønning bare lønn men i enda større grad positiv oppmerksomhet og anerkjennelse for jobben som gjøres) og sosial støtte (at man ikke opplever å bli stående alene med tyngende ansvar men at det er en oppbyggende og støttende samarbeids- og arbeidskultur) er veldig viktige faktorer vi tradisjonelt sett er gode på i norsk arbeidsliv. Og det bidrar til resultater og kvalitet. Og er god butikk!»

(Pål Molander, direktør Statens Arbeidsmiljøinstitutt).

Vi er generelt gode på ledelse. Vi gir tillit. Vi skaper jobbengasjement. Vi skaper produktivitet. Vi kan bli best på ledelse folkens! Vi har allerede gode forutsetninger gjennom kultur, tradisjon og god praksis. Da bør vi også kunne videreutvikle vår ledelsespraksis i fotball. Når vi møter utviklingsspilleren og utviklingslaget. Dette bør bli vårt konkurransefortrinn. 
  Da må vi kjappest mulig hjem for å reflektere over, analysere og evaluere egen praksis. Trenerteamets praksis. Klubbens praksis. For å få fram den beste grunntonen i spiller, spillere og laget. Så flest mulig blir i fotballen. Og flest mulig blir best mulig.
  Vi skal ha det beste ut av folk.

Fotnoter:
1) helt på slutten av artikkelen har jeg lest og lært.

Referanser:

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --