-- annonse --
Trenerutvikling
NY JOBB: Etter år med suksess som trener for LSK Kvinner er Monica Knudsen i gang med ny jobb som trenerutvikler i NFF. En viktig oppgave er å jobbe for å få flere kvinnelige trenere. Foto: DIGITALSPORT
Gjest
Av Monica Knudsen. Trenerutvikler, NFFs seksjon for trenerutdanning

  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2017.

Det er situasjonen i dag; få kvinner velger å være fotballtrenere. Det er få kvinner som søker seg til, og gjennomfører fotballtrenerutdanning. Det gjelder på alle nivåer; fra grasrot til UEFA-B, UEFA-A og UEFA-PRO.
  NFFs seksjon for utdanning har nylig gjort en undersøkelse blant kvinnelige fotballtrenere med B-lisens, der vi fikk tilbakemeldinger på hva som har motivert disse til å bli fotballtrenere, om de er motivert til å gå videre i trenerstigen og om det er spesielle hindringer man bør ta tak i for å få flere kvinner til å bidra som trenere i norsk fotball

Veldig motiverte

Her vil jeg kort oppsummere hva trenerne svarte.
  De spurte fotballtrenerne er VELDIG motivert.  Både i sitt nåværende daglige virke på feltet og med tanke på å utdanne seg videre, lære mer og utvikle seg som trenere. Det er veldig gledelig. Som motivasjon trekker trenerne frem ønsket om å bidra til barn og unges utvikling, og gi dem meningsfylte fritidsaktiviteter. Videre er det å se fremgang hos spillerne, og oppleve egen utvikling og fremgang som trener som motiverer til å bruke tiden sin på feltet. Og ikke minst kjærligheten til, og det faktum at man elsker fotballspillet. I det faktum ligger det mye kraft, og mange muligheter.
  På spørsmål om trenernes opplevelser av NFFs trenerutdanning, er det også gledelig å se at respondentene i hovedsak forteller om gode og positive opplevelser på de ulike kursene.  Som kvinne har man opplevd å bli tatt imot på skikkelig vis. Både av veileder og andre deltakere. Det er en gledelig bekreftelse. Menn som deltar i fotballutdanningen er faktisk veldig greie folk!

Hets og fordommer

I undersøkelsen kommer det dessverre også frem at noen også har hatt negative opplevelser på kurs, relatert til det å være en av få kvinner som våger seg inn på et tradisjonelt mannsdominert område. Det er selvsagt ikke akseptabelt. Norsk fotball MÅ i enda større grad fange inn alle gode ressurser, slik at vi kan styrke og utvikle fotballen videre, på alle nivåer og på alle områder. Da trenger vi at kvinner og jenter melder seg på og bidrar. Og vi skal sørge for at alle kvinner og jenter som ønsker å gjøre en jobb i norsk fotball, blir tatt imot på en positiv måte, inkludert og respektert.
  Hets og fordommer mot kvinner i fotballen, det være seg spillere, trenere, dommere eller ledere, er fortsatt et stort problem. Dette handler også om kultur og tradisjoner, og ikke alltid vond vilje. Bevisstgjøring over tid vil endre dette. Samtidig som vi tydelig merker at tidsånden er i ferd med å hente inn disse utdaterte holdningene mot kvinner i fotballen. Med mesterskapet i Nederland i sommer, fikk vi virkelig signaler på at kvinnefotballen i Europa er på solid opptur. Publikum strømmet til kampene, tilskuertallene slo alle rekorder, og det samme gjelder TV-tallene. Kvinnefotball er en ung gren av fotballfamilien, og i årene som kommer vil vi oppleve en eksplosiv vekst på alle områder.

Økonomi

Videre i kartleggingen av hvorfor få kvinner velger å være fotballtrener blir økonomi helt klart trukket frem som en hemmende faktor. Utdanningen oppleves av mange som dyr.  Få breddeklubber har råd til å sende mange trenere på kurs. Vi fikk sågar også innspill på at breddeklubber lettere finner penger til å sende mannlige trenere på kurs, enn penger til å sende kvinner på kurs. Det er selvsagt ikke akseptabelt. Det er i tillegg stor forskjell på økonomien i toppen av kvinnefotballen sammenliknet med herrefotballen, noe som også påvirker muligheten til å ta utdanning. Dette er en utfordring som vi må finne bedre løsninger på.
  Det faktum at det pr i dag finnes få muligheter for varig lønnet arbeid for kvinnelige fotballtrenere er også en utfordring. Dette gjelder for trenere som ønsker å ha fotballtrenerrollen som profesjonelt yrke. Hvorfor skal man satse på et yrke, der det er umulig å få jobb. Før NTFs storsatsning på spillerutvikling gjennom Akademiklassifiseringen, hadde man omkring 110-120 utviklingsstillinger på øverste nivå i herrefotballen. Med implementering av Akademiklassifiseringen, vil tallet nærme seg 150 betalte fulltidsstillinger på herresiden At det er gode kvinnelige trenere som kan gjøre et utrolig godt stykke arbeid i denne type stillinger er hevet over enhver tvil; det handler om vilje til å bryte mønstre, og endre en kultur som pr i dag sier at kvinner ikke kan trener fotballgutter og -menn. Allerede i dag er det kvinner som trener fotballgutter og -menn, de er bare ikke så mange ennå. At man i tillegg får et løft på kvinnesiden av norsk fotball, slik at man også her kan ha profesjonelle trenere i klubbene, vil bidra til flere muligheter for å kunne ha fotballtrenerollen som yrke. Her er det et stykke arbeid som bør gjøres.

Selvtillit

Som et siste punkt fra undersøkelsen kan det være verdt å nevne den lille tendensen til at vi kvinner i fotballverdenen ofte lider av litt dårlig selvtillit og tro på egen kompetanse. En tendens sikkert flere av oss kan kjenne seg igjen i. En tendens vi også skal jobbe oss bort fra. Det er INGEN grunn til å tvile på at kvinners interesse for fotball eller kvinners erfaring fra fotball som spiller, leder eller trener har mindre verdi enn den har for menn. Innimellom tviler jeg selv på egen fotballkompetanse; dette til tross for 20 års spillererfaring nasjonalt og internasjonalt, 10 år som trener, flere titler i beltet etter rå år i LSK Kvinner, høy utdannelse fra NIH, snart PRO-trener; jeg trenger kanskje ikke bruke mye krefter på slike tanker.  Det samme gjelder alle dere andre der ute. Dere som liker fotball, har erfaring fra fotball som spiller, trener eller leder og har lyst til å bidra og jobbe på; selvsagt har du en kompetanse norsk fotball trenger. Du trenger ikke være mann for å ha peiling på fotball. Og du trenger ikke være mann for at norsk fotball trenger deg.

Sett og respektert

Så- Oppsummert.
  Hva kan vi gjøre med dette?
  Greier vi kvinner å tro på egen fotballkompetanse, og glede oss til å treffe masse greie mann i trenerutdanningen, er vi et skritt videre. Det er lett.  Ikke koster det ei krone heller.   Det får vi til.
  Videre skal NFFs seksjon for utdanning sikre en kvalitet i gjennomføringen og et innhold på kursene, som gjør at også kvinner føler seg velkomne, sett, respektert og ivaretatt. I dette er veilederkorpset viktig. Det er også avgjørende hva man velger å bruke av eksempler for å illustrere poenger i utdanningen. Vi skal bruke illustrasjoner fra både kvinne- og herrefotballen, og ikke minst skal vi aldri bruker sjåvinistiske eller sexistiske virkemidler. Det siste fordi, selv om slikt kan være både effektivt og morsomt for mange; vi har en jobb å gjøre hva gjelder kultur og holdninger. Skal vi lykkes med å skape endring, vil det kreve ekstra innsats og fokus i tiden som kommer.
  At det er lite lønnet arbeid å få, er en hindring det er vanskelig å fjerne i en fei.  At kursene oppleves som dyre, og man ikke får dekket kursavgiften fra egen klubb det samme. Her er det arbeid å gjøre, og i perioden som kommer skal vi jobbe for å kartlegge muligheter, og finne løsninger som kan gjøre ting bedre.
  Videre trenger vi flere møteplasser, vi trenger at spillere går over i trenerrollen, vi trenger gode faglige miljøer som har plass til kvinner og vi trenger flere trenerveiledere på alle NFFs kurs. Det er ting å ta tak i.
  1. september arrangerte NFF veiledersamling for Grasrottrenerkurset. Der var det 105 deltakere. Av disse er det tre kvinner. Takk for at dere kommer, vi gleder oss til å se dere! Dog er tallene for norsk fotball og kvinner deltakelse i sum pinlige.
  Tallene er som de er.  Den eneste gode plan er å gjøre noe med det.  Hva skal du bidra med?

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --