Pensjon

Fotballtrenere må også tenke på pensjon.

Kunnskapen om, og interessen for, pensjon blant fotballtrenere har kanskje ikke alltid vært like stor i målgruppen. Det er synd, da det er pensjonen også fotballtrenere skal leve av når man en gang slutter i arbeidslivet, enten som følge av alder eller uførhet.

Med dette som bakteppe er det viktig at fotballtrenere tidlig i karrieren ser på sparing som et langsiktig prosjekt som skal sikre at man får et bra liv den dagen man avslutter i arbeidslivet.

Reglene i folketrygden ble endret fra 1. januar 2011 og mange vil nok mene at pensjonsreglene etter dette heller ikke har blitt enklere. Reformen omfatter alle som er født etter 1954. Nye opptjeningsregler og utbetalingsregler ble satt på plass.
Og mantraet var «Det skal lønne seg å jobbe lenger.»

Fotballtrenere og andre kan på nettsiden Norsk Pensjon (www.norskpensjon.no) finne en samlet oversikt over pensjonsrettigheter, pensjonsbeholdning og en kalkulator hvor man kan beregne forventet pensjon.

Det er viktig å vite at man kan ta ut hele eller deler av pensjon fra fylte 62 år. Men reformen forsterker også budskapet om at egen sparing som supplement til pensjonsinntekt er viktigere enn noen gang.

Oppbygging av pensjon

Pensjon

Pensjonen din består av tre deler:

Folketrygden – pensjon fra staten
Obligatorisk tjenestepensjon – pensjon fra arbeidsgiver
Egen sparing – supplement til pensjon

I tillegg kommer eventuelle andre ordninger som avtalefestet pensjon (AFP).
Dersom du har jobbet i offentlig sektor gjelder andre regler.

Regler knyttet til pensjon

Om folketrygden

Pensjon fra NAV
Utgjør hoveddelen av pensjon
Beregnes på grunnlag av inntekten oppført i skattemeldingen – pensjonsgivende inntekt
For hvert år du har pensjonsgivende inntekt legges 18,1 % av inntekten inn i pensjonsbeholdningen din. Opp til 7,1 G fra 13-75 år (født etter 1963)
Det beregnes ikke alderspensjon av inntekt over 7,1 G
Pensjonen levealderjusteres for hvert årskull

1 G = kr 106 399,- pr. 1. mai 2021

Om Obligatorisk tjenestepensjon

Pensjon fra arbeidsgiver
OTP-loven (lov om obligatorisk tjenestepensjon) trådte i kraft 2006 og påla de fleste foretak en plikt til å opprette tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere med virkning fra 2006.
Arbeidsgiver er pålagt å spare pensjon for deg
Innskuddspensjon: arbeidsgiver setter av en prosentsats av lønnen din hver måned (mellom 2% – 7% av all inntekt mellom 1 G-12 G). Når du slutter får du et pensjonskapitalbevis med oversikt over oppspart pensjon
Ytelsesbasert pensjon: arbeidsgiver betaler inn en premie hvert år som sørger for at pensjonen din skal utgjøre en bestemt sum av sluttlønn (50% – 70%). Denne summen inkluderer utbetalingen fra folketrygden. Når du slutter får du en fripolise med oppspart pensjon

Om egen pensjonskonto

Trådte i kraft fra 1. februar 2021 – med en reservasjonsrett frem til 31. april
All innskuddspensjon du har fra tidligere og nåværende arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) samles på egen pensjonskonto
Bedre oversikt, større fleksibilitet og lavere kostnader
Arbeidsgiver betaler dagens sparing – ansatt for tidligere sparing, men slipper administrasjonskostnader
Arbeidsgiver velger leverandør – men du kan endre
Dersom du velger en leverandør med høyere kostnader må du betale mellomlegget – www.finansportalen.no
Du kan tidligst starte utbetaling ved fylte 62 år – utbetalingen må vare i minst 10 år til fylte 77 år

Kommentar til OTP

Privat tjenestepensjon er de pensjoner man opptjener som arbeidstaker og som kommer i tillegg det du mottar i pensjon fra folketrygden.

Som lønnet arbeidstaker i en fotballklubb eller annen virksomhet vil du normalt ha krav på en pensjonsordning finansiert av din arbeidsgiver, ofte omtalt som tjenestepensjon. Den såkalte OTP-loven påla de fleste foretak en plikt til å opprette tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere med virkning fra 2006.

Følgende foretak, inkludert fotballklubber plikter å innføre tjenestepensjonsordning for sine ansatte dersom:

minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Når det gjelder valg av pensjonsordning og størrelsen på pensjonen, kan arbeidsgiver velge mellom enten å etablere en innskuddspensjonsordning hvor innskuddene minimum skal tilsvare 2% av lønn mellom 1G og 12G og maksimum 5% mellom 1G og 6G og 8% mellom 6G og 12G, eller en såkalt ytelsespensjonsordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til å dekke differansen mellom beregnet folketrygd og et bestemt nivå (maksimum 70%) basert på sluttlønnen ved oppnådd pensjonsalder.

Kommentar til EPK

Egen pensjonskonto samler pensjon fra tidligere arbeidsgivere (pensjonskapitalbevis) og nåværende arbeidsgiver (innskuddspensjon) – til én konto. Målet er at en egen pensjonskonto skal gjøre pensjon enklere og mer forståelig ved å gi en bedre oversikt og mer innflytelse over egen pensjon. I tillegg skal reduserte kostnader og bedre forvaltning bidra til at man får mer i pensjon.

Mange har flere pensjonskapitalbevis, det vil si oppspart innskuddspensjon, fra tidligere arbeidsgivere. Disse er ofte plassert hos ulike pensjonsleverandører. Hvert pensjonskapitalbevis medfører som regel kostnader som er med på å spise av pensjonssparingen din. Når pensjonskapitalbevisene samles på ett sted reduseres kostnadene, som igjen betyr mer i pensjon.

Hvordan bør du spare til pensjon?

Som sagt – Staten og arbeidsgivere sparer allerede for oss til pensjon, men det er også avgjørende at du sparer selv hvis du skal kunne leve godt som pensjonist.

Her er de mest vanlige måtene å spare på: